Velkommen til Aromateket

Aromateket er en familiedrevet nettbutikk som fokuserer på å tilby et godt utvalg av eteriske oljer av høyeste kvalitet til en rimelig pris. Vi kan også tilby utvalgte baseoljer som du kan bruke til å blande de eteriske oljene i, samt såpe og noe kosmetikk som vi lager selv.

For oss er det viktig å ikke utsette noen for skadelige tilsetningsmidler, spesielt fordi kroppen tar opp 50-60 % av det man smører på huden. I en forurenset og forbruksfokusert verden er det viktig å skjerme både kroppene våre og miljøet for ytterligere påkjenninger – noe som gjelder spesielt barn, gravide, allergikere og mennesker med nedsatt immunforsvar.

Vår interesse for eteriske oljer og naturlig kosmetikk startet for noen år siden, da vi begynte å få reaksjoner på syntetisk lukt og kosmetikk. Parfyme og krem lager man best selv! Vi vil snarlig legge ut ingrediensene du trenger for å lage din egen kosmetikk. Meld deg på nyhetsbrevet vårt, så får du beskjed når vi legger ut nye produkter!

Vi ønsker at våre kunder og brukere skal ha et bevisst forhold til kosmetikken og såpen de bruker, også når disse er kjøpt andre steder. Derfor har vi laget en oversikt over ingrediensene vi bruker i produktene våre, og en oversikt over hva vi blant annet IKKE bruker, og hvorfor vi ikke gjør det (klikk på koblingene for å se oversiktene).

Vennlig hilsen fra oss i Aromateket

Blogg

Ayurveda – hvilken type er du?

Ordet Ayurveda er sammensatt av ordene ayur, som betyr «lang levetid», og veda, som betyr «kunnskap» eller «vitenskap». Ayurveda er, i tillegg til å være et medisinsk system, en vitenskap, verdensanskuelse og filosofisk tankegang.

Utviklingen av Ayurveda begynte 3000 år f.Kr., og dets prinsipper ble sammefattet i diktene som på sanskrit kalles Veda i 1500 f.Kr.

Det er samspillet mellom kropp, sinn og ånd som danner grunnlaget for det helhetlige systemet som utgjør Ayurveda. Bakgrunnen for vår eksistens kan ifølge Ayurveda forstås ved ren bevissthet, der energi og materie er samme sak. Energi manifesteres i de fem elementene eter, luft, ild, vann og jord, som igjen er grunnlaget for all materie. Disse fem elementene danner tre grunnleggende krefter kalt tridoshaer, som eksisterer i alle elementer:

  • Luftprinsippet vata kommer fra eter og luft
  • Ildprinsippet pitta kommer fra ild og vann,
  • Vannprinsippet kapha dannes av jord og vann

Ut i fra disse prinsippene kategoriserer Ayurveda mennesker etter hvilken dosha-balanse man er født med. Vår hud- og kroppstype, temperament og hvilke sykdommer vi er utstatt for, styres av vår dominante dosha. Alle mennesker har de fem elementene i seg, men de eksisterer i ulike proposjoner, som gir hver enkelt av oss en særegen balanse. Det er gjennom denne balansen – dosha – at vi arver vår konstitusjon, kalt prakruti, som forblir uendret gjennom livet.

les mer…

Om luktesansen

Luktesansen har tradisjonelt hatt et underordnet fokus innen vitenskapen, men de siste tiårene har det foregått kvantesprang innen vår forståelse av hvordan den fungerer og hvor sentral den er for menneskets sosiale, naturlige og emosjonelle tilstand.

Der smakssansen klarer å skille mellom fem smaker, er luktesansen 10 000 ganger mer sensitivt enn smakssansen, og klarer å skille mellom over 1000 forskjellige lukter, deriblant signalmolekyler (feromoner) – som regulerer sosial interaksjon med våre medmennesker.

Selve luktesystemet (epithelium olfactorius) finner vi i lukteepitelet øverst i nesehulen, hvor vi har ca. 10 millioner sanseceller (reseptorceller). Disse nervecellene sender luktesignalene til hjernen, og er den eneste delen av nervesystemet som vi med sikkerhet vet regenereres kontinuerlig. Etter at lukteinformasjonen har blitt sendt til den olfaktoriske hjernebarken, blir den videresendt til ulike hjerneregioner hvor den påvirker kognitive og emosjonelle funksjoner.

Luktesansen er unik, da den ulikt de andre sansene sender informasjon direkte til det limbiske system, som er den del av hjernen som takler primitive instinkter og behandler følelser og minner. Allerede når vi vokser i vår mors mage utvikles luktesansen, og nyfødte reagerer umiddelbart på god og dårlig lukt. Allerede etter første amming klarer barn å gjenkjenne lukten fra moren.

Luktesansen er den av sansene vi er minst bevisste over, og mange tillegger den ikke særlig oppmerksomhet, bortsett fra når vi blir utsatt for ubehagelige lukter eller støtende parfyme. Dette gjenspeiles i det manglende ordforrådet vi har for lukter, og Carl von Linnès kategorisering av syv primærlukter ligger fremdeles til grunn i mange beskrivelser:

  • flagrantes (blomsteraktig)
  • hirsinos (bukkaktig)
  • ambrosiacos (moskusaktig)
  • tetros (motbydelig)
  • nauseosos (kvalmende)
  • aromaticos (velduftende eller krydderaktig)
  • alliaceos (hvitløkaktig).

Det er nesten bare spesialister som er fullt klare over hvilken sentral rolle lukt spiller i vårt totale sanseinntrykk. Et eksempel er vinsmakere, som karakteriserer vin først og fremst gjennom luktesansen. Bare tenk over de mange uttrykkene innen vinsmaking: ull, lær, høy, sjokolade, kaffe, eiket, jordlig, nyslått gress, nesle, kokt asparges, laurbær, timian, nellik, kanel, anis, tulipan, rose, blod, furunål, rips, eple, pære, dadler, og mange flere! Hvis du synes dette er i overkant, prøv å smake hvitvin og rødvin mens du holder deg for nesen: de vil være vanskelige å skille! Det er kanskje ikke overraskende at kjennere av eteriske oljer har et like komplisert begrepsapparat?

Hvordan lukt påvirker oss emosjonelt

Vi lager såkalte «luktminner», og disse har stor betydning for oss. Lukter danner emosjonelle koblinger, som også kan utløse følelser senere i livet. Lukter kan utløse sinnsstemninger og «sende» oss tilbake i tid, eller de kan utløse sult, avsky, glede, tiltrekning, opphisselse, beroligelse, kvalme, frykt, og mange andre.

Vi kan også lukte følelser, bokstavelig talt: på 90-tallet ble det påvist at mennesker kan skille mellom lukter fra mennesker avhengig av om de så glade eller sørgelige filmer. Så selv om vi ikke er bevisste over luktesansen, så har den en sterk innvirkning på vår funksjon og vår generelle trivsel, og det er en tett sammenheng mellom tap av luktesans og depresjon.

Utover den fysiologiske funksjonen lukt har, som f.eks. å påvirke fordøyelsen og igangsette mage- og tarmsekreter, utvikles det nå teorier om viktigheten av lukt for vår kjønnsdrift, sinnstilstand, følelser, immunsystem og det endokrine system, som produserer og kontrollerer hormonene.

Så en meget stor del av vår virkelighet kommuniseres og kontrolleres av lukt, uten at vi helt er klar over det. Og det er selvsagt ut ifra dette at aromaterapi er så spennende og interessant.

[yasr_visitor_votes size=»medium»]

 

Om aromaterapi og eteriske oljer

Hva er aromaterapi?

Aromaterapi er bruken av eteriske planteoljer for psykisk og fysisk velvære. Navnet «eterisk» kommer av at oljen er flyktig, dvs. at den fordamper, i motsetning til ekte olje. På engelsk kalles den essential oil, som er en forkortelse av quintessential, basert på den aristoteliske ideen om at materie består av fire elementer: luft, ild, vann og jord; det femte element, «kvintessensen» ble ansett som ånden eller livskraften. Man mente at destillasjon var prosessen der «ånden» fra planten ble fjernet/ekstrahert. Dette forklarer også hvorfor brennevin kalles spirits på engelsk.

Hva er eteriske oljer?

Eteriske oljer er flyktige planteessenser som produseres hovedsakelig ved dampdestillasjon eller kaldpressing. Eterisk olje har til felles med ekte olje at den er lettere enn vann og ikke løser seg i det (hydrofobisk). Etter destillasjonen (eller kaldpressingen) legger eteriske oljer seg som et lag på det destillerte vannet, hvoretter de skilles ut. Det resterende vannet kalles for øvrig på norsk «blomstervann», eller på fagspråket hydrosol. Hydrosoler inneholder de vannløselige og volatile komponentene fra planten, som gir dem en duft som ligner eterisk olje, men som ikke er like konsentrert.

Eteriske oljer er ekstremt følsomme, og både luft, varme, lys og fuktighet kan forringe deres kvalitet og svekke deres effekt. De bør derfor oppbevares mørkt, tørt og kjølig.

Den kjemiske sammensetningen til eteriske oljer forandres kontinuerlig i plantens livssyklus, avhengig av skiftende indre og ytre miljømessige årsaker. Derfor må planter som brukes til eteriske oljer plukkes på en spesiell tider av året, ofte under visse værforhold eller bestemte tider av døgnet. Innholdet av eteriske olje varierer stort, fra 0,01 % til 10 %.

les mer…

Hva er parfyme?

Hva er egentlig parfyme, og hva er det laget av?

Bruken av velduftende lukter for å løfte vårt eget humør og fange oppmerksomheten fra det motsatte kjønn er like gammel som det siviliserte mennesket selv. Opprinnelig ble parfyme utvunnet fra planter og trær, og kan defor kalles «botanisk parfyme». Kjente lukter var f.eks. rose, myrra, virak (frankincense), ylang-ylang, jasmin og geranium. Men med den kjemiske revolusjonen som skjøt fart på 1800-tallet kom også kunstige lukter som kopierte naturen – og når man snakker om «parfyme» i dag, er det som regel syntetisk lukt man mener.

Flere og flere får nå øynene opp for at de mange tusen forskjellige syntetiske kjemikaliene vi påfører huden, har en reell og skadelig virkning på vår og våre barns helse. Parfymemakere har det privilegiet å kunne klassifisere sine formler som «forretningshemmelighet», og slipper dermed å oppgi hva parfymene deres inneholder.

Det er altså lenge siden parfyme bestod av rene planteoljer, siden de er så dyre å utvinne. Visste du at ca. 95 % av kjemikaliene i kunstig parfyme er utvunnet fra olje – altså fra petroleum? Og at kostnadene for selve parfymen (i kommersiell – syntetisk – parfyme) bare utgjør rundt 1 % av utsalgsprisen?

I laboratorietester utført av The Campaign for Safe Cosmetics og publisert i Not So Sexy: The Health Risks of Secret Chemicals in Fragrance report i 2010, ble det avslørt at 38 hemmelige kjemikalier ble brukt i 17 velkjente parfymer. Den gjennomsnittlige parfymen inneholdt 14 ikke-navngitte og skadelige kjemikalier. Blant dem finner vi kjemikalier som er forbundet med hormonforstyrrelser og allergiske reaksjoner. Det ble også funnet dietylftalat (finnes i 97 % av alle amerikanere), et kjemikalie som akkumulerer seg i vevstoffet vårt, og som er knyttet til sædskader. Med det selvsagt ikke bare i vanlig parfyme vi finner disse syntetiske luktene. Har du tenkt over hvor mange produkter som inneholder kunstige dufter? Sjampoer, såper, deodorant, oppvaskmidler, tøymyknere og hårspray er bare noen få produkter som er kunstig parfymert.

En vanlig myte: «Det er bare en lukt, det kan ikke skade deg»

Ethvert luftbårent molekyl kan også pustes inn gjennom nesen og komme i kontakt med luktereseptorene, og deretter krysse blod-hjerne-barrieren og opptas i hjernen. Med en gang du lukter parfyme, vaskemidler, luftrensere, eksos, m.m., så har kroppen din allerede opptatt disse molekylene i kroppen. Har du noensinne blitt kvalm av en lukt? Tenk på at det er kroppens fysiske reaksjon som forårsaker dette. Og visste du at hvert femte astmaanfall blir utløst av parfyme, og at 75 % av astmatikere har fått anfall utløst av parfyme?

Vi blir konstant utsatt for syntetiske og kunstige lukter som bygger seg opp i kroppen vår, som blir tatt opp gjennom nese, lunger og huden vår. Det er først de siste årene at fokuset på de langsiktige helsevirkningene har blitt tatt på alvor, og konklusjonene er tydelige: parfyme har alvorlige og skadelige effekter på oss.

les mer…

Barns kjemiske hverdag

Døgnet rundt, hver eneste dag, blir barn utsatt for kjemiske stoffer fra produkter av forskjellige slag. Noen av stoffene er harmløse, andre kan være helsefarlige.
Barn er spesielt sårbare for kjemiske stoffer. For eksempel har de lett for å utvkle allergier, De kan ikke selv velge å beskytte seg mot stoffer som kan være skadelige for dem. Slike valg er det vi voksne som må gjøre. Men hvordan bør vi gå fram for å være på den sikre siden?

Les mer / Kilde: http://www.miljødirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner/2012/Oktober/Barns_kjemiske_hverdag/

Bivirkninger: fra eksem til håravfall

Kosmetikkprodukter kan gi alvorlige bivirkninger

Det er ikke til å unngå at man smører på seg en hel del produkter i kampen for mykere hud, mindre rynker, flottere hår og bedre kroppslukt.

Fra fuktighetskrem til deodorant, sminke, øyekrem og hårspray, det er lett å glemme hvor mye som egentlig havner på huden når vi gjør oss klare for dagen. Ifølge det amerikanske Academy of Dermatology bruker faktisk gjennomsnittskvinnen så mye som sju kosmetikkprodukter hver eneste dag.

Men visste du at disse produktene, i tillegg til å gjøre deg vakrere, også kan gi deg alvorlige bivirkninger som hudallergier, utslett, kviser og enda mer alvorlige reaksjoner som håravfall?

Kilde / Les mer: http://www.klikk.no/mote/altfordamene/mote/article756394.ece

Kvikksølv i kosmetikk?

Mattilsynet fant svært høye verdier av kvikksølv i kremer og såper brukt til hudbleking og mot kviser.

Mattilsynet påviste svært høye verdier av kvikksølv i 8 av 31 kremer og såper som brukes til bleking av hud og mot kviser og urenheter i huden. – Kvikksølv kan gi svært alvorlige helseskader, og det er svært betenkelig at slike produkter omsettes for vi vet at de brukes daglig og gjerne av barn og ungdom, sier Solveig Eriksrud i Mattilsynet.

Les mer / Kilde: http://www.mattilsynet.no/kosmetikk/mattilsynet_fant_svaert_hoye_verdier_av_kvikksolv_i_kremer_og_saaper_brukt_til_hudbleking_og_mot_kviser.8274

Kosmetikk kan være helseskadelig

Vi bør kanskje tenke mer på hva kremer, parfyme, deodoranter og sminke faktisk består av, og hva de gjør med kroppen vår. Kosmetikk inneholder nemlig miljøgifter som kan føre til helseskader.

Kosmetikk har eksistert til alle tider, og har vært god å ha når vi vil skape det bildet av oss selv som vi gjerne vil vise til andre.

Men tidene skifter, og med dem de kjemiske stoffene som puttes inn i kremer og parfyme.

Les mer om: miljøgifter i Arktis, siloksaner, triklosaner og parabener, svulster i bryst som endrer plassering pga. kosmetikk, ADHD og forebygging av skader på neste generasjon:

Kilde / Les mer: http://www.nrk.no/viten/kosmetikk-kan-vaere-helseskadelig-1.7574130

Ingrediensene vi bruker

Ingrediensene vi bruker

Velkommen til Aromateket

Her finner du en oversikt over ingrediensene vi bruker i våre produkter, og hvorfor vi bruker dem. Vi gjør oppmerksom på at listen ikke er uttømmende, da den kun viser ingrediensene som vi ikke også har til salgs. Når en ingrediens i et produkt er til salgs, som for eksempel baseoljer og eteriske oljer er, linker vi ingrediensen til dens produktside, som du kan besøke om du ønsker mer informasjon.

Alkannarot (Alkanna tinctoria)

Alkannarot er et tradisjonelt fargestoff som vi bruker for å gi rødlig/lilla farge i enkelte såper.

Aloe vera (Aloe barbadensis)

Geleen fra denne planten har en rekke bruksområder innen hudpleie på grunn av dens fuktighetsgivende og hudregenererende egenskaper. Den etterlater ingen «oljete» følelse, og inneholder hormoner (auxin og gibberelliner) som virker betennelsesdempende og sårlegende. Aloe vera inneholder antioksidanter som betakarotener, Vitamin C og E, og motvirker hudens aldringsprosess.

Amla (Phyllanthus emblica)

Amla-bæret kalles «Indian gooseberry» på engelsk. Amla har sterke antivirale og antimikrobielle egenskaper, og blir tradisjonelt brukt innen indisk medisin, Ayurveda, hvor alle delene av planten benyttes.

Ashwagandha (Withania somnifera)

Ashwagandha kalles «indisk ginseng», og er et adaptogen (som øker kroppens stressterskel, og virker balanserende på kroppens systemer). Vi bruker den da den senker kroppens kortisolnivå, som igjen virker både hårvekststimulerende og hemmende på utviklingen av grått hår. Vi bruker den i oljeinfusjonsform. les mer…

Ingredienser vi ikke bruker

Her finner du en oversikt over skadelige kosmetiske ingredienser som svært ofte finnes i kosmetikk, og som vi har valgt å ikke bruke:

Benzylalkohol (Benzyl alcohol)

Konserveringsmiddel og løsemiddel. Selv om den finnes naturlig i mange planter, så brukes som oftest den syntetiske versjonen i hudpleieprodukter. Det er en blanding av benzylklorid og natriumhydroksid. Selvfølgelig veldig billig, men hudirriterende, og ifølge ingrediensens sikkerhetsdatablad (MSDS) kan den være skadelig for leveren og sentralnervesystemet. Den kan være særlig skadelig for små barn.

BHA (Butylhydrozianisol) og BHT (Buthylhydrozitoluen)

Syntetiske antioksidanter. Allergifremkallende, hormonforstyrrende og muligens kreftfremkallende. I noen land klassifisert som en miljøgift. Vi bruker heller E-vitamin og rosmarinekstrakt.

Diethanolamine (DEA), Monoethanolamine (MEA) og Triethanolamine (TEA)

De tilhører gruppen «ethanolaminer», brukes som emulgeringsmiddel og pH-balanserende og skumdannende midler. De er ammoniakkstoffer fremstilt av petroleumsbaserte kjemikalier. Aminer reagerer med nitrosater og danner nitrosaminer, som er kreftfremkallende. Ingrediensenes sikkerhetsdatablad (MSDS) opplyser at de kan være skadelige ved hudkontakt, og at de kan forårsake kjemisk forbrenning og betennelser. Langvarig bruk kan føre til skader på lever, nyrer og nervesystemet. Forsøk med dyr viser at MEA og DEA har en tendens til å fremme dannelsen av svulster, og at de kan forårsake skader på fostre. Hvorfor er ikke dette forbudt å bruke i kosmetikk, egentlig?

FD&C-fargestoffer

Disse er hovedsakelig utvunnet fra kulltjære, som inneholder giftige tungmetaller. Fargestoffer som finnes i hårfarge- og hudpleieprodukter er allergifremmende og giftige ved innånding –  og er som regel merket «FD&C», etterfulgt av en farge eller et nummer. Kliniske tester viser at mange av disse stoffene også er kreftfremkallende. En studie fra The Lancet fra september 2007 viste også en sammenheng mellom syntetiske fargestoffer og hyperaktivitet hos barn. I den grad Aromateket bruker fargestoffer, er disse alltid fra blomster, urter, leire eller alger, som f.eks. gurkemeie, spirulina, alkannarot (oksetunge), kamille, ringblomst og valurt.

les mer…