Dette er det første av tre blogginnlegg om de terapeutiske bruksområdene av eteriske oljer, som hver for seg gir særegen tilgang til ulike systemer og organer i kroppen. De to andre – utvortes og innvortes bruk blir publisert i løpet av 2022/23.

Litt historie

Og Herren sa til Moses: Ta røkelseskrydderier, - velluktende harpiks [myrra eller opopanax], balsam [onycha], harpiks med sterk lukt [galbanum] - disse tre slags krydder - og ren virak [frankincense]. Det skal være like mye av hvert. Av det skal du lage røkelse, en krydderblanding slik som det gjøres av en salveblander. 2 Mosebok 30:34-38

Bruken av aromatiske urter og planter og dets virkninger på kropp, sjel og sinn, er et felles kjennetegn for alle samfunn og sivilisasjoner gjennom vår historie. Ordet parfyme, for eksempel, er satt sammen av de latinske ordene per (gjennom) og fumare (å røyke, ryker), og kommer opprinnelig av fra brenning av aromatiske planter som en form for røkelse.

Det er interessant at mange av de aromatiske plantene som ble brukt den gang, finnes i aromaterapien, men i dag som superkonsentrerte ekstrakter. Slik sett er aromaterapien er forlengelse av en felles aromatisk tradisjon hvor virkning på kropp og sjel gjenskapes med eteriske oljer. Likeledes er det verdt å merke seg at mens bare 1 % av plantene på jorden brukes terapeutisk og medisinalt, så er 1/3 av denne ene prosenten, aromatiske planter. 

Røkelse

I sin enkleste form ble aromatiske planter brent, åpent eller i telt, saunaer og bad, ofte i en seremoniell kontekst til bønn og renselse, eller som et rent terapeutisk virkemiddel mot sykdommer. Et eksempel er aboriginene, hvor røyken av eukalyptus eller tetre-blader ble inhalert for å behandle luftveisinfeksjoner.

Røkelse av einer og rosmarin – på gammelfransk incensier – ble i Frankrike helt til våre dager brent på sykehus for å rense luften og motvirke spredningen av sykdommer. Selve ordet incense kommer fra det latinske incensus – «ild» eller «antenne», og derfra har vi selvsagt frankincense – fra det middelalderfranske frankum incensum – røkelse av høy eller ren kvalitet.

Spesielt bruken av røkelse har sterk tilknytning til religiøse og spirituelle seremonier, hvor den aromatiske røyken skulle bringe bønner og velsignelser og, gjennom en metamorfisk prosess, skape et sakralt rom og dermed en forbindelse til Gud eller det sakrale.

Tradisjonen med røkelse under religiøse ritualer er fremdeles tilstedeværende i Hinduismen, Buddhismen, og Den katolske kirke og Den ortodokse kirke.

Nær sagt alle former for aromatiske planter har blitt anvendt som røkelse, selv om kvae eller harpiks har vært de mest ettertraktede. Myrra, frankincense, opopanax, akasie, benzoin, copal, rav, palo santo og galbanum er typiske eksempler, og alle fås i dag som eteriske oljer, selvsagt.

 

Luktesansen

Luktesansen har frem til moderne tid (i Vesten) spilt en ekstremt viktig rolle i menneskelig interaksjon med omgivelsene. For både Hippokrates og Galen var det en selvfølge at aromaer hadde en sterk innvirkning på det mentale og psykiske. Luktesansen var også essensielt for både å vurdere kvaliteten på mat og drikke (unngå sykdom) og lukte sykdom (behandle sykdom).

Under «opplysningstiden» ble luktesansen i økende grad forbundet med noe dyrisk og primitivt, mens syn ble ansett som sansen tilknyttet rasjonaliteten. Både Darwin og Freud «nedgraderte» luktesansen til fordel for synet.

At lukt og dets effekter vanskelig kan tallfestes etter vitenskapelige metoder,  samt at kvinner har både en bedre luktesans og et mer intuitivt og emotivt forhold til lukt og aromaer, har luktesansen og dens funksjon blitt «nedgradert» og i stor grad oversett av den rasjonelle og reduksjonistiske vitenskapen.

Ikke før på slutten av 1970-tallet ble de psykologiske og emosjonelle virkningene av aromaer for alvor forsket på – såkalt «psychology of fragrance».

Inhalasjon

Inhalasjon av eteriske oljer har tilgang gjennom åndedrettssystemet, med spesiell effekt på luftveiene og sentralnervesystemet gjennom det olfaktoriske systemet – eller luktesansen på godt norsk.

Vi kan skille mellom to metoder for olfaktorisk stimulanse – mild og dyp inhalasjon.

Mild inhalasjon

Lett inhalasjon av en eterisk olje gir en umiddelbar aromatisk karakter av oljen – denne kan betegnes som en mental-emosjonell reaksjon – med andre ord en psykologisk effekt.

Enkelt forklart blir de aromatiske molekylene «oversatt» til nevral informasjon som føres via olfaktoriske nerver til hjernens limbiske system. Interessant nok ble denne tidligere kalt luktehjernen (rhinencephalon), og er den delen av hjernen som regulerer åndedrett, blodtrykk, seksuell atferd, hukommelsen og vurderingsevnen, samt emosjonelle affektreaksjoner som frykt og sinne.[i]

Hvordan mild inhalasjon påvirker kroppen

Fra det limbiske systemet når impulsene hypotalamus:

Hypotalamus er en del av mellomhjernen (diencephalon), og er et overordnet kontrollorgan for en rekke livsnødvendige, ikke-viljestyrte funksjoner, som for eksempel fordøyelse, respirasjon og væskebalanse, seksualfunksjoner, kroppstemperatur, deler av hormonsystemet, følelsesmessige reaksjoner og såkalt 'cirkadisk rytme', det vil si vår «indre klokke» som gjør at vi er trette om kvelden eller våkne om morgenen til omtrent samme tid hver dag.[ii]

Deretter skjer en kjemisk reaksjon i hypotalamus som produserer hormoner og nevrotransmittere og som resulterer i en mental og emosjonell reaksjon til de spesifikke aromatiske molekylene fra den eteriske oljen. Denne psykologiske reaksjonen kan ha sterk påvirkning på humør, sinnstilstand og adferd, og videre en fysiologisk effekt– som f.eks. beroligende på blodtrykk og hjerterytme (stressdempende) eller skjerpende og oppkvikkende (konsentrasjonsfremmende).

Bilde: Lånt av SNL 

Kroppen reagerer umiddelbart sterk fysisk i form av kvalme/oppkast på vonde lukter (svovel, kloakk, død og forråtnelse), og i tillegg vil kognitive funksjoner – som konsentrasjon – bli svekket på samme måte som dersom vi blir utsatt for ubehagelig støy.[iii]

Likeledes kan velduftende lukter utløse en fysisk og psykisk tilstand av velvære og nytelse, eller de kan virke skjerpende på konsentrasjon og fokus. Dette er et viktig aspekt ved eteriske oljer, men som vi skal se kan de også brukes terapeutisk både for å behandle fysiske og psykiske tilstander.

Forbindelsen mellom det olfaktoriske systemet og hjernens limbiske system, hvor hippocampus spiller en viktig del for hukommelse og læring, forklarer hvordan spesifikke lukter kan utløse emosjonelle reaksjoner knyttet til tidligere opplevelser av disse.

Nedsatt luktesans

Et annet aspekt ved det olfaktoriske systemet er teorien (olfactory vector hypothesis) hvor inhalasjon av toksiner som tungmetaller, pesticider og generell ekstrem luftforurensing, opptas i sentralnervesystemet, kroppens organer og blodet, kan medvirke til degenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons, hvor nedsatt luktesans er en tidlig indikator.[iv][v]

Samtidig har det vært økt forskningsmessig fokus de siste tiårene på eteriske oljer med nevrobeskyttende egenskaper, og mange har vist lovende egenskaper – det blir spennende å se hvorvidt disse kan brukes som et terapeutisk virkemiddel for å motvirke og begrense degenerative sykdommer. Blant oljene som viser størst potensiale, er rosmarin, sitron, lavendel, kanel, nellikspiker, salvie, basilikum, myrt, geranium, og mange andre.[vi]

Aromatisk terapi

Mild inhalasjon representerer den tryggeste måten i bruken av eteriske oljer – det er en praksis som går igjen i alle kulturer i alle tider – og kan kanskje kalles «ekte» aromatisk terapi. Det er en meget effektiv måte å både behandle og motvirke mental-emosjonell ubalanse, som er et underliggende problem i mange av lidelsene vi sliter med i den vestlige verden. I tillegg er mange fysiologiske problemer knyttet til huden, fordøyelsen og åndedrettet sterkt påvirket av den psykologiske tilstanden – eteriske oljer har vist seg svært effektive i behandlingen av disse.

Det terapeutiske formålet med mild inhalasjon er å fremme en psykologisk balanse og følelse av velvære, samt å behandle akutte mentale og emosjonelle tilstander. Grovt sett kan man inndele virkningene av eteriske oljer i beroligende, stimulerende og regulerende effekter – disse velges og kombineres ut ifra hvilken effekt man søker å oppnå.

Forskjellige psykiske tilstander og effekten av eteriske oljer

Stemningslidelser (eng: «mood disorders»):

• Dette kan være tilstander av angst, depresjon, PMS, bipolar lidelse, ADHD (hyperkinetisk forstyrrelse), obsessiv-kompulsiv lidelse, post-traumatiske stresslidelser.
• Eteriske oljers direkte innvirkning på det limbiske systemet og nevroendokrine funksjoner som omfatter grunnleggende følelser som frykt, sinne og sorg samt psykiske og emosjonelle tilstander som skam, angst, forvirring og fortvilelse kan i slike tilfeller være svært effektive.

Mentale tilstander:

• De generelle, som omfatter kognitive funksjoner, konsentrasjonsvansker, dårlig hukommelse, manglende fokus og schizoide og psykotiske tilstander.
• Her kan eteriske oljer ha en sterk og positiv påvirkning på humør og sinnstilstand, selv om disse i utgangspunktet har en fysiologisk årsak. Disse kan være symptomer av emosjonell og mental type, som søvnløshet, dysmenoré, binyretretthet, emosjonell dysregulering og kroniske smerter generelt.

Stressrelaterte symptomer:

• Dette er fysiologiske reaksjoner som har et psykologisk utgangspunkt, ofte kategorisert som psykosomatiske lidelser.
• Eksempler er psykogene hudlidelser (psykogen eksem og seboré (overdreven talgproduksjon), psykogen astma og hjertelidelser, irritabel tarmsyndrom (IBS) og stressinkontinens. (Homes, 2019).

Stimulere kroppens antioksidative systemer:

• Aromaen fra enkelte eteriske oljer kan stimulere kroppen til å bekjempe oksidativt stress (radikal rensende aktivitet, FRSA) som er årsaken til flere typer betennelser og mange andre lidelser, ved å senke nivåene av bl.a. kortisol.[vii]

Øke smerteterskelen:

• Studier har vist at behagelige aromaer har en dempende effekt på opplevelsen av smerte. Interessant nok har aromaer liten effekt på menns opplevelse av smerte, mens den er betydelig for kvinner.[viii]

Ulike metoder for mild inhalasjon

• Direkte inhalasjon

Peter Holmes oppgir svært spesifikke instrukser: forsiktig inhalasjon i én til fire pustesykluser, enten fra flaske, noen dråper på et lommetørkle, fra en bomullsdott i en pose med glidelås, eller fra dråpe på peke- og tommelfingeren holdt sammen. Disse metodene kalles tørr inhalasjon. Holmes understreker at det er viktig at inhalasjon skjer gjennom begge neseborene. I tillegg er en effektiv form for direkte inhalasjon å plassere en bomullsdott med eteriske oljer (2–3 dråper) i hvert nesebor (nyttig mot luftveisinfeksjoner).

Jennifer Peace Rhinds tanker rundt dette er interessante: luktesansen er den eneste sansen som ikke har en «crossover» hjernefunksjon, dvs. at aromamolekyler som kommer inn gjennom det venstre neseboret påvirker venstre hjernehalvdel, og likeledes for det høyre. Når det venstre neseboret er lukket/tettet, så vil det sympatiske nervesystemet dominere – dette er når kroppen er i en krisesituasjon, såkalt «kjemp eller flykt»-responsen» og produserer adrenalin og noradrenalin. Når det høyre er tettet, dominerer det parasympatiske nervesystemet – aktiv når kroppen hviler og fordøyer og utskiller spytt- og magesaft, og puls og blodtrykk reduseres.

Generelt er den venstre hjernehalvdelen forbundet med logikk og analyse, og den høyre med kreativitet og kunst. (Peace Rhind, 2020).

Direkte inhalasjon (tørr inhalasjon) er særlig nyttig når man er utenfor hjemmet, om det er via transport, offentlige steder, arbeidsplasser, skole, osv. Her kan eteriske oljer virker oppkvikkende både på fokus og humøret, beroligende på nervene og balanserende i vanskelige situasjoner. Her er sitrusoljer veldig nyttige, spesielt fordi de er generelt godt likt av folk i nærheten og har en god «all-round» effekt. Likeledes kan oppkvikkende oljer som f.eks. peppermynte og kanel ha en positiv effekt under bilkjøring ved at de både virker skjerpende på konsentrasjonen samtidig som de senker frustrasjonsnivået.[ix]

Ideelt sett bør oljer til olfaktorisk behandling oppleves som behagelige og tiltalende, men nøytrale oljer bør også vurderes. Holmes mener at dersom de har en positiv terapeutisk effekt, så vil aromaen også oppleves som stadig mer tiltalende. Dersom oljer oppleves som ubehagelige, bør behandlingen opphøre.

En alternativ teknikk for fysiologisk absorpsjon er oral innånding – her blir den aromatiske dampen pustet inn gjennom munnen og ikke nesen. Denne teknikken fungerer best ved hjelp av et apparat fylt med varmt vann og antimikrobielle oljer som produserer aerosoler, som ligner mer på et tradisjonelt forstøverapparat. Innånding av varm, fuktig luft opptas spesielt godt av bronkiene og de eustakiske rør (øretrompeten). Behandlingen er rettet mot infeksjoner, betennelser og tette luftveier, inkludert de i mellomøret.

Dampinhalasjon

En vanlig metode er å bruke oljer i en skål med varmt vann (ikke kokende, men + 70 °C) og lene seg over skålen med et håndkle som dekker hodet, og deretter puste inn dampen i 5 minutter eller mer. Vanlig dosering eterisk olje er 3–4 dråper. Dampinhalasjon brukes ved problemer knyttet til bihulene, mellomøret og øvre luftveier – det gjelder luftveisinfeksjoner som skal skyldes virus eller bakterier. Alternativt kan man bruke er et par dråper i en varm og fuktig klut som man puster igjennom når man tar seg en dusj eller bad.

Eteriske oljer generelt har størst virkning på luftveisinfeksjoner dersom det behandles så tidlig som mulig før den bakterielle infeksjoner trenger dypere inn i vevet til åndedrettsystemet.

Denne typen inhalasjoner må overvåkes ved astma, høysnue eller andre allergier. Innledningsvis skal inhalasjon første gang ikke overstige 30 sekunder, deretter økes tidsintervallet forsiktig for å kontrollere for negative reaksjoner. Forsiktig!: Barn må overvåkes konstant for å unngå at de skålder seg selv.

En annen effekt av å bruke denne metoden, er at man kan bruke den som en «ansiktssauna» som åpner hudporene og virker rensende på f.eks. akne, eksem eller lignende hudproblemer.

Peter Holmes tips på typer eteriske oljer i forskjellige situasjoner er:

• Rose-søte oljer for akutt angst og bekymring, som geranium, rose absolutt, immortelle og sjasmin
• Søt-grønne oljer for akutt sinne og frustrasjon – som blue tansy, tysk kamille, romersk kamille og sjasmin absolutt
• Urte-grønne oljer for akutt urolighet og nervøs anspenthet, som lavendel, muskatsalvie, merian og isop
• Skarpe oljer for mental sløvhet og nedsatt bevissthet, som peppermynte, niaouli, rosmarin, ravintsara og svart gran
• Søte treoljer for akutt engstelse, besettelse og tvangstanker, som sedertre, sandeltre, myrra, patchouli
• Rotoljer for akutt manisk oppstemthet og dissosiasjon, som vetiver, nardus, løpstikke
• Sitrusoljer for akutt motløshet og fortvilelse, som bergamott, grapefrukt, may chang, lime, petitgrain
• Skarpe oljer for akutt sorg eller tristhet, som rosmarin, myrt (grønn), spiklavendel

Peter Holmes understreker at man må være bevisst på hvilken behandling som er målsetningen – psykologisk eller fysiologisk. Enhver inhalasjon over tre sykluser vil i økende grad forårsake fysiologisk effekt og opptak. Dersom en kombinert psykisk og fysisk effekt er hensikten, kan inhalasjon mellom tre og åtte sykluser være hensiktsmessig.  

Et annet godt poeng er at enkelte oljer kan ha ulike virkninger i den psykiske og fysiske fasen. Aldehydrike oljer, som may chang, sitrongress, sitron tetre, petitgrain, har gjennom mild inhalasjon en oppkvikkende og skjerpende effekt, men ved fysisk absorpsjon har de en beroligende og døsig effekt. Kardemomme er et annet eksempel – fremmer selvtillit og mot ved mild inhalasjon, men ved fysisk absorpsjon er den nerveberoligende og avslappende på kroppen generelt.

• Indirekte inhalasjon ved diffusjon

Diffusjon av eteriske oljer gir en mild og kontinuerlig inhalasjon og olfaktorisk stimulanse. Man skiller hovedsakelig to ulike prosesser – fordampning og nebulisering (eller forstøving, som det også kalles på norsk – må ikke forveksles med et forstøverapparat som brukes av astmatikere). Fordampning skjer enten ved varm eller kald luft, mens nebulisering skjer enten ved ultralyd i vann eller ved komprimert luft i en spesiell glassnebulisator.

Diffusjon med disse apparatene er den vanligste måten å spre aromaen fra eteriske oljer i omgivelsene på. De kan brukes både i hjemlige og terapeutiske omgivelser, og har en rekke ulike anvendelsesområder – estetiske, psykologiske og mildt fysiologiske.

Diffusjon kan bidra til å:

• Skape et behagelig aromatisk klima som fremmer velbehag
• Maskere og redusere ubehagelige lukter
• Virke mildt balanserende på mental-emosjonelle tilstander
• Redusere nivået av mikrober og dermed skape et mer sanitært miljø
• Motvirke og forhindre øvre og nedre luftveisinfeksjoner

Peter Holmes nevner disse oljene for ulike effekter av indirekte inhalasjon:

• Søte sitrusoljer for å skape et imøtekommende aromatisk miljø på arbeidsplassen, som bergamott, nerolina (lavendel tetre), mandarin, palmarosa og sitrongress
• For å skjule ubehagelige lukter kan man anvende sitron, grapefrukt, sedertre, patchouli
• Rose-søte og søte treoljer for å fremme mental-emosjonell stabilitet, som rose absolutt, geranium, immortelle, sedertre og sandeltre
• Antimikrobielle og skarpe oljer rike på 1,8 cineole og monoterpener, som eukalyptusoljer (1,8 cineole), niaouli, ravintsara, cajeput, timian (hvit eller rød) for å skape sanitære omgivelser og motvirke luftveisinfeksjoner

Ulike metoder for aromatisk diffusjon

Fordampning med varme. Den tradisjonelle metoden for diffusjon kalles aromalampe, oljebrenner og duftlampe, hvor en beholder laget av metall, glass eller keramikk fylles med vann eller (vegetabilsk) olje, og væsken varmes opp med et telys under beholderen. Slike oljebrennere er for milde til å ha en sanitær effekt og motvirke mikrober i et lokale, de har først og fremst en psykologisk og estetisk virkning. Det er imidlertid en stor fordel som ingen andre alternativer har: evnen til å bruke tykke oljer som myrra, sedertre, sandeltre, patchouli, benzoin, copaiba, o.l. – da iblandet vegetabilsk olje. De er også helt stillegående og enkle å rengjøre.

 

Fordampning ved kulde. Denne løsningen finnes stort sett i luftfuktere hvor en vifte blåser kald luft på en bomullspute med noen dråper eterisk olje. Virkningen er svært mild, men kan være en løsning for barn og svært sensitive mennesker.

Forstøving (nebulisering) ved ultralyd. Såkalt aromadiffuser er kanskje det vanligste alternativet som finnes på markedet. Prinsippet er at ultralydbølger på 100 Hz eller mindre får overflaten på vannet i en beholder til å vibrere som danner en ioniserende tåke. 5–20 dråper eteriske olje er vanlig, avhengig av størrelsen på beholderen. Fordelen med disse apparatene er – i tillegg til den aromatiske effekten – at de øker luftfuktigheten og ioniserer rommet den befinner seg i. Disse apparatene er særlig anvendelige ved tørr luft i vinterhalvåret. Ulempen er at tykke oljer – som f.eks. benzoin, myrra, copaiba – ikke er velegnet, og kan tette dysene på diffusere. Den olfaktoriske effekten er mild til moderat, og ikke kraftig nok til innvortes absorpsjon ved dyp inhalasjon.

 

Forstøving (nebulisering) ved komprimert luft – den kraftigste formen for aromatisk diffusjon og velegnet til dyp inhalasjon – kalles nebulizer eller atomizer på engelsk. Det tekniske begrepet på norsk er forstøverapparat, men nebulisator er det foretrukne, for å skille dem fra astma-apparater. Her utløser komprimert luft mikrovibrasjoner i den eteriske oljen, som blir til mikroskopiske dråper som fordamper/pumpes ut. Ved hjelp av en pumpereostat justeres luftmengden – ved lav styrke fungerer den som en diffuser med mild olfaksjon, men uten den ekstra fuktigheten. Så lite som 10 minutter i timen er tilstrekkelig for å fylle et rom på 60 m2 med aromatisk duft. Når styrken skrus opp omdannes den til et terapeutisk apparat for å effektivt absorbere eteriske oljer fysiologisk. Denne metoden er spesielt velegnet for behandling av problemer i de øvre og nedre luftveiene – behandlingen varer i 10–15 minutter, hvor nebulisatoren er plassert en halv meter fra pasienten, med tuten pekende i retning av pasienten.

 

Fysiologisk absorpsjon ved dyp inhalasjon

Formålet med dyp og vedvarende inhalasjon er fysiologisk absorpsjon: Her er det oljenes fysiske virkninger som er fokuset, og ikke den olfaktoriske stimulansen. Dette er en potent og virkningsfull behandling, og kan virke modifiserende på kroppens funksjoner og ved gjentatt bruk ha en effekt på kroppens organer.

Ved dyp inhalasjon vil dampen fra den eteriske oljen opptas i blodstrømmen via alveolene (lungeblærene) hvor den kondenseres til en flytende tilstand og deretter spres til kroppens vev gjennom blodsirkulasjonen. Dette inkluderer hjernen – hvor de lipofile (bokstavelig talt «fettelskende») eteriske oljene tiltrekkes de fettrike delene av hjernen og opptas av cerebrospinalvæsken, som omgir hele sentralnervesystemet.

Slik sett kan dyp inhalasjon delvis betegnes som innvortes bruk av eteriske oljer, og skal utøves med sunn fornuft, forsiktighet og ideelt i samråd med en aromaterapeut. De viktigste terapeutiske områdene dyp inhalasjon er egnet for er:

• Alle former for sykdommer som rammer luftveienes slimhinner, hypersensitive tilstander som allergisk bihulebetennelse og allergisk rhinitt (kronisk nesetetthet), og atopisk astma. Videre påvirker dyp inhalasjon alle infeksjoner med betennelse i øvre og nedre luftveier, som rhinitt, faryngitt (halskatarr), bronkitt og lungebetennelse, alle krampaktige tilstander i bronkiene som astma, krupp, halsbrann med kronisk hoste, svak helsetilstand tilknyttet luftveiene generelt.
• Organer over kroppens diafragma (mellomgulv), spesielt hjertet og koronararteriene, samt fordøyelsesprosessen i magesekken og tolvfingertarmen.
• Behandling av akutte mental-emosjonelle tilstander – dette kan være psykologiske traumer som sjokk, akutt sorg, sinne, frykt og mani, og andre psykiske tilstander som panikkanfall, tvangstanker og liknende psykologiske problemer.

Forsiktighetsregler ved dyp inhalasjon

• Unngå oljer som er svært hudirriterende, som nellikspiker, kanel, oregano og timian (hvit og rød). Citral-rike oljer som may chang, sitrongress, sitronellegress og eukalyptus citradora bør brukes med forsiktighet.
• Oljer som inneholder nevrotoksiske ketoner, som salvie, persille, isop, cistus (steinrose) og mange malurtoljer bør unngås – disse kan ha en negativ nevrologisk effekt ved dyp inhalasjon.
• Oljer rike på monoterpener, som cajeput, rosmarin, ravintsara og niaouli bør brukes med forsiktighet hos hypersensitive pasienter, spesielt ved multippel kjemisk sensitivitet (forkortet MCS fra engelsk multiple chemical sensitivity).
• Dyp inhalasjon må brukes med stor forsiktighet ved astma og de som er sterkt allergiske og hypersensitive generelt – spesielt ved histaminintoleranse. Spesielt barn med astmatiske symptomer er sårbare for bronkospasmer ved dyp inhalasjon (og kan reagere negativt ved andre former for inhalasjon også, spesielt ved bruk av 1,8 cineole og mentolrike oljer).

Anbefalte eteriske oljer for inhalasjon

Her er et utvalg eteriske oljer som egner seg for inhalasjon, enten direkte eller via en oljebrenner, diffuser eller nebulisator.

Forslagene er først og fremst med tanke på umiddelbar virkning, dypere systemiske og revitaliserende virkninger på kroppens organer og systemer gjennom dyp inhalasjon er tema for et annet blogginnlegg. Derfor er virkningen av eteriske oljer gjennom inhalasjon fokus på det psykisk/mentale og åndedrettsystemet.

Sinn og sjel

Angstdempende

Kvann, korianderfrø, fennikel, edelgran, frangipani, geranium, lavendel, sitronmelisse, sitrongress, lime, merian, neroli, appelsin, rose, hvit verbena, vetiver, sedertre, tysk kamille, romersk kamille, blue tansy, muskatsalvie, immortelle, gran, frankincense, palmarosa, patchouli, ravintsara, valurt.

Beroligende (sedativt) og søvnfremmende

Laurbærblad, fennikel, hemlokkgran, lavendel, merian, narcissus, appelsin, patchouli, romersk kamille, rose, sandeltre, nardus, sedertre, romersk kamille, steinrose (cistus), muskatsalvie, mandarin, sandeltre, sitronmelisse, myrra, neroli, patchouli, petitgrain, valurt, vanilje.

Antidepressiv

Bergamott, sitron, appelsin, muskatsalvie, geranium, sjasmin, lavendel, rosmarin, gurkemeie, hvit verbena, laurbærblad, benzoin, romersk kamille, kanelbark, muskatsalvie, nellikspiker, einebær, mandarin, neroli, patchouli, grønnmynte, gran, valurt.

Stressdempende og nerveberoligende

Bergamott, lavendel, sandeltre, ylang ylang, kvann, Peru balsam, kardemomme, sedertre, benzoin, tysk kamille, romersk kamille, blue tansy, sterinrose (cistus), muskatsalvie, korianderfrø, elemi, immortelle, gran, frankincense, galbanum, kunzea, lime, manuka, sitronmelisse, myrra, neroli, palmarosa, patchouli, petitgrain, ravintsara, grønnmynte, nardus, valurt.

Oppkvikkende og oppløftende

Svart Pepper, grapefrukt, einebær, sitron, basilikum, bergamott, cajeput, kanelbark, sitronellegress, nellikspiker, sypress, elemi, eukalyptus (1,8 cineol-rik), eukalyptus («sitron-variantene»), lime, muskatnøtt, peppermynte, furu, grønnmynte, timian.

Hukommelsesfremmende, kognitivt skjerpende

Korianderfrø, frankincense, ingefær, sjasmin, sitron, sitronmelisse, sitrongress, narcissus, plai, rosmarin, salvie, lavendelsalvie, vetiver, appelsin, ravintsara, gran.

Harmoniserende (senker puls og blodtrykk samtidig som det virker skjerpende)

Frankincense, rose, sandeltre, ylang ylang.

Åndedrettsproblemer

Forkjølelse

Lavendel (gir også bedre søvn), eukalyptus, peppermynte, rosmarin, furu, timian, samt oljene i myrtfamilen – tetre, cajeput, niaouli, basilikum, bergamott, kamfer, sedertre, kanelbark (lave doser), nellikspiker (lave doser), sypress, eukalyptus (1,8 cineol-rik), immortelle, gran, fragonia, isop, kunzea, sitron, niaouli, peppermynte, furu, ravintsara, rosalina, rosmarin.

Hoste (spesielt gjennom dampinhalasjon)

Eukalyptus, frankincense, lavendel, merian og sandeltre, svart pepper, rosmarin, Peru balsam, laurbærblad, cajeput, kamfer, sedertre, kanelbark (lave doser), sypress, eukalyptus (1,8 cineol-rik), fennikel, gran, ingefær, isop, kunzea, myrt, niaouli, furu, ravintsara, tetre, timian.

Bronkitt tidlig fase

Bergamott, eukalyptus, lavendel, sandeltre, anis/stjerneanis, Peru balsam, cajeput, kardemomme, sedertre, sypress, eukalyptus (1,8 cineol-rik), frankincense, niaouli, oregano, peppermynte, ravintsara, gran, tetre.

Bronkitt senere fase (slimløsende oljer)

Basilikum, bergamott, merian, myrra, sandeltre, timian, cajeput, sedertre, elemi, eukalyptus («peppermynte-variantene»), immortelle, fennikel, gran, isop, spiklavendel, manuka, merian, myrt, niaouli, petitgrain, furu, ravintsara, rosmarin (ct. verberone), timian.

Influensa (størst effekt i tidlig under infeksjonen)

Tetre, lavendel, eukalyptus, nellikspiker, bergamott, isop, ingefær, sypress, laurbærblad, cajeput, kamfer, nellikspiker (lave doser), eukalyptus (1,8 cineol-rik), fragonia, isop, myrt, peppermynte, furu, ravintsara, rosalina, rosmarin.

Bihulebetennelse

Lavendel og timian (smertestillende), eukalyptus, peppermynte og furu (virker oppløsende på tette bihuler), tetre (antiseptisk), cajeput, tysk kamille, kanelbark (lave doser), isop, niaouli, peppermynte, furu, rosalina, rosmarin, tetre.

Katarr

Lavendel, peppermynte, rosmarin, eukalyptus, timian, tetre (ved infeksjoner), lavendel og kamille (ved allergiske reaksjoner), basilikum, cajeput, tysk kamille, elemi, eukalyptus (1,8 cineol-rik), eukalyptus («peppermynte-variantene»), fennikel, gran, frankincense, ingefær, isop, spiklavendel, myrt, oregano, furu, rosmarin, tetre.

Kilder og referanser

• Jennifer Peace Rhind (2020): Essential Oils (Fully Revised and Updated 3rd Edition): A Comprehensive Handbook for Aromatic Therapy.
• Jennifer Peace Rhind (2015): Aromatherapeutic Blending: Essential Oils in Synergy
• Kurt Schnaubelt (1998): Advanced Aromatherapy: The Science of Essential Oil Therapy
• Kurt Schnaubelt (2011): Healing Intelligence of Essential Oils: The Science of Advanced Aromatherapy.
• Peter Holmes (2016): Aromatica Volume 1: A Clinical Guide to Essential Oil Therapeutics. Principles and Profiles.
• Peter Holmes (2019): Aromatica Volume 2: A Clinical Guide to Essential Oil Therapeutics. Applications and Profiles.
• Salvatore Battaglia (2018): The Complete Guide to Aromatherapy Third Edition Vol 1 - Foundations & Materia Medica.
• Robert Tisserand (1978): The Art of Aromatherapy : The Healing and Beautifying Properties of the Essential Oils of Flowers and Herbs.
• [i] Store Norske Leksikon
• [ii] Store Norske Leksikon
• [iii] Johnson, A. (2011): Cognitive Facilitation Following Intentional Odor Exposure. 
• [iv] Doty, L.R. (2008): The olfactory vector hypothesis of neurodegenerative disease: Is it viable? 
• [v] Genter,MB, Kendig, EL,  Knutson, MD (2009): Uptake of materials from the nasal cavity into the blood and brain: are we finally beginning to understand these processes at the molecular level? 
• [vi] Rashed, A. et al (2021): Essential Oils as a Potential Neuroprotective Remedy for Age-Related Neurodegenerative Diseases: A Review. 
• [vii] Atsumi, T. og Tonosaki, K. (2005): Smelling lavender and rosemary increases free radical scavenging activity and decreases cortisol level in saliva. 
• [viii] Marchand, S. & Arsenault, P. (2002): Odors modulate pain perception: a gender-specific effect. 
• [ix] Raudenbush, B. et.al (2009): Effects of Peppermint and Cinnamon Odor Administration on Simulated Driving Alertness, Mood and Workload.